Dyrking · Ernæringskontekst
Røtter og næringsstoffer
Smaken starter i lunden. Her er hva appelsiner trenger for å vokse, hvor de kommer fra, og hva de faktisk tilfører tallerkenen. Ingen overdrivelse er nødvendig.
01 — KlimaVarme dager, omhyggelige vintrer
Sitrus er subtropisk. Trærne vokser best med lange, varme sesonger, mye sol og jevn tilgang på vann, og de er sårbare for frost: temperaturer noen grader under null i flere timer kan skade frukt og ung ved. Likevel er litt kulde nyttig. Kjølige netter bidrar til at skallet får appelsinfargen, og, som vi så med blodappelsiner, utløser de røde pigmenter i fruktkjøttet. I fuktige tropiske lavlandsområder er appelsiner ofte søte, men har fortsatt grønt skall.
Appelsiner er ikke-klimakteriske: i motsetning til bananer eller avokado fortsetter de ikke å modne etter høsting. Dyrkere tester forholdet mellom sukker og syre før plukking, og noe frukt blir «avgrønnet» med kontrollert eksponering for etylen for å endre skallets farge. Dette påvirker utseendet, ikke søtheten.
02 — Podning og underlagTo planter i ett tre
Kommersielle appelsintrær er nesten alltid podet. Frukt-sorten (edelreiset) festes til et underlag valgt for sykdomsresistens, jordtoleranse eller vekstkraft. Dette gjør at en enkelt knoppmutasjon, som en Cara Cara eller en Moro, kan formeres trofast, mens rotsystemet håndterer lokale forhold. Forskningssamlinger som Citrus Variety Collection ved University of California, Riverside, bevarer hundrevis av sorter til dette arbeidet.
03 — Hvor appelsiner vokserDe viktigste regionene
Brasil, med tyngdepunkt i delstaten São Paulo, er verdens største appelsinprodusent og den dominerende eksportøren av appelsinjuice. Kina, India, USA (Florida for juice, California for ferskfrukt), Mexico, Egypt og Spania, særlig det valencianske området, er også store produsenter. Sicilia er synonymt med blodappelsiner, og Andalusia i Spania leverer mesteparten av Sevilla-appelsinene.
Siden 2005 har Floridas plantasjer blitt hardt rammet av huanglongbing (sitrusgrønning), en bakteriesykdom som spres av den asiatiske sitrusbladlusen. Den gir små, bitre, misformede frukter og dreper til slutt trærne. Floridas appelsinproduksjon har falt kraftig som følge av dette, og forskning på resistente underlag og tiltak fortsetter.
04 — ErnæringHva en porsjon gir
Verdiene nedenfor er omtrentlige, per 100 g spiselig del, basert på referansedata fra USDA FoodData Central. Virkelig frukt varierer med sort, modenhet og voksevilkår.
| Matvare | Energi | Karbohydrater | Sukker | Fiber | Vitamin C |
|---|---|---|---|---|---|
| Appelsin, rå | 47 kcal | 11.8 g | 9.4 g | 2.4 g | 53 mg |
| Appelsinjuice, fersk | 45 kcal | 10.4 g | 8.4 g | 0.2 g | 50 mg |
| Mandarin, rå | 53 kcal | 13.3 g | 10.6 g | 1.8 g | 27 mg |
| Grapefrukt, rosa | 42 kcal | 10.7 g | 6.9 g | 1.6 g | 31 mg |
| Sitron, rå (uten skall) | 29 kcal | 9.3 g | 2.5 g | 2.8 g | 53 mg |
En middels appelsin (ca. 130–140 g) dekker en betydelig andel av en voksen persons daglige referanseinntak av vitamin C, i tillegg til fiber og kalium. Vitamin C-mangel gir skjørbuk, og i 1747 testet den skotske marinekirurgen James Lind sitrusfrukt blant sjømenn om bord på HMS Salisbury, en av de tidligste kontrollerte kliniske forsøkene.
Det sitrus ikke gjør, er like viktig. Å spise appelsiner vil ikke forhindre forkjølelse for de fleste, «rense» kroppen eller kurere sykdom. Antocyaniner og andre plantestoffer i blodappelsiner blir studert, men belegget for spesifikke helseeffekter av vanlige porsjoner er begrenset.
Grapefrukt, pomelo og Sevilla-appelsin (bitterappelsin) kan påvirke virkningen av enkelte medisiner, blant annet noen statiner og blodtrykksmedisiner. Spør apotek eller lege hvis du bruker fast medisin. Sitrussyren kan også plage personer med reflux eller følsomme tenner.
05 — Praktiske valgHel frukt først
Hele appelsiner beholder fibrene og tar lengre tid å spise, så de er generelt et bedre hverdagsvalg enn juice. Liker du juice, er et lite glass til et måltid et fornuftig mønster. Oppbevar appelsiner kjølig eller i kjøleskapet, og kjøp i sesong for best smak: vinter for blodappelsiner og navel, vår og sommer for Valencia.